Del 3. Grafikk

Grafikk

Å arbeide med grafikk er spennende. Uttrykkene endres med forskjellige teknikker, og det tar noen trykk før man er kjent med hvordan man kan variere motivet. Her er resultatet fra arbeidskrav 1, del 3.

Monotypi
Til å lage monotypi brukte vi maling, tykt papir, pleksiglass, malingsruller i gummi og en glatt palett (i dette tilfellet: speil). Fargene man ville bruke i trykket ble først blandet ut eller lagt på paletten. Så rullet vi malingen på pleksiglasset og plasserte et ark oppå glasset. En helt ren og tørr malingsrulle ble brukt til å rulle over baksiden av arket slik at det ble en god overføring av maling. 

De aller første trykkene:

Her merket jeg meg at fargene ble jevne med liten variasjon. Jeg prøvde og la noe av malingen renne direkte fra malingsflasken og ned på pleksiglasset for å se om det kunne gi et mer spennende uttrykk.

To trykk jeg valgte ut:

Det første minner meg om rogneblader. Jeg likte at bakgrunnen ble ujevn og ikke så tett. Syns det ble en fin kontrast mellom de organiske blå formene og de geometriske linjene i bakgrunnen. Det andre monotypiet valgte jeg fordi jeg likte formene og fargene. De røde detaljene balanserer komposisjonen og skaper spenning. De hvite feltene slipper lys inn i motivet. Det kan minne litt om en skog.

Sjablongtrykk
Vi hadde forskjellige materialer å lage sjablonger av. Svanen er laget med isopor fra en hamburgerboks og paraplyen er laget av hard kartong. 


Svanen ble trykket på et monotypi som minnet om vann, og paraplyen på et monotypi som minnet om regnvær. Svanen likte jeg ikke i det hele tatt. Isoporen jeg brukte til å skjære ut sjablongen var altfor myk, og jeg klarte ikke få frem svanens form godt nok. Dessuten ble fargene og bakgrunnen blass og kjedelig. Paraplyen ble jeg fornøyd med. Det var enklere å jobbe i kartong, og bakgrunnen passet.





Høytrykk
Dette er en trykkteknikk der det man skjærer ut blir hvitt, mens de urørte flatene på trykkplaten blir sort (evnt. farget om man velger farger i stedet for blekk). Sverten ligger altså oppå trykkplaten og blir overført derfra. 

Inspirasjonen til dette trykket ble hentet fra arkitektur. Jeg falt for linjene i dette byggverket, og jobbet videre med et utsnitt fra dette. 
           

Her skjærte jeg ut motivet i en linoplate. Den er ganske myk å skjære i, og det er lett å lage motiv. Utfordringen ligger i å ikke ta for hardt i slik at man fjerner mer enn det man skal. Man får ikke lagt linoliumen tilbake på plata.  

Trykket ble prøvd ut med ulike lag med blekk på tykt papir. 


Jeg jobbet med blekket for å unngå så markerte streker på rutemønsteret i motivet. Utskjæringene var for dype i forhold til det uttrykket jeg ønsket å oppnå. Rutemønsteret ble kjedelig fordi det var lite spill i linjene. De ble rett og slett for tydelige. Neste runde med trykk var på rispapir. Her forsøkte jeg å fylle noe av rutemønsteret med blekk så det skulle bli mørkere.

Egentlig liker jeg de lyse gråtonene best, gjerne kombinert med mørkere felt. Det gjør trykket mer interessant. 


Dyptrykk
For å lage dyptrykk brukte jeg en rute med pleksiglass og en syl til å risse i glasset. Denne teknikken går ut på å fylle linjene man har risset ut med blekk. Man ruller blekk over hele trykkplaten og tørker godt av med tørkepapir. Deretter ruller man trykkplaten gjennom en presse med et fuktig bøttepapir oppå. Arket suger til seg blekket fra utrissene i platen. 

Inspirasjonen var linjer fra arkitektur. 

Her er det aller første trykket. Jeg så at det trengtes arbeid med skygger og flater for å skape liv i motivet.


Disse kopiene ble bearbeidet for å prøve ut ulike ideer.


Så laget jeg en rekke trykk. Glassplaten min risset jeg i på begge sider. På den ene av de gjorde jeg trappetrinnene tydeligere. Etter prøvetrykk gikk jeg tilbake til de stiliserte trinnene, da disse var mer interessante i trykket.
Glassplate x 2.

Prøvetrykk:


De mørke feltene lagde jeg ved å male blekk direkte på glassplaten uten å risse ut. Det var vanskelig å jobbe presist med blekket og beregne riktig mengde. Blekket oppfører seg også ulikt utifra hvor fuktig papir man bruker til å trykke på. Det var vrient å få til akkurat det trykket man så for seg. Om jeg var fornøyd med noen skygger, men ville legge til eller ta bort noe, klarte jeg ikke å kopiere det jeg var fornøyd med fra et trykk til neste. Trykket jeg valgte ut har en kombinasjon av linjer som er risset ut og blekk malt direkte på trykkplaten. Syns dette fikk best fordeling av blekk:



Etter denne prosessen trykte jeg opp flere versjoner der jeg la til linjer og prøvde ut hvor mye blekk jeg skulle tørke av for å få til ønsket effekt. Når trykket er for "rent og pent" synes jeg rett og slett det blir kjedelig. Jeg klarte ikke helt å trykke akkurat det jeg så for meg av skygger og linjer. Denne trykkteknikken kunne jeg tenke meg å arbeide enda mer med slik at jeg får mer kontroll på resultatet. På en annen side er det også interessant at det kan dukke opp uventede uttrykk.